Boligprodusentenes merknader til endringer i boliglånsforskriften
Boligprodusentenes Forening er svært bekymret for at innstramminger i boliglånsforskriften ikke tar hensyn til sysselsettingen og verdiskapningen i nyboligbyggingen.
Boligprodusentenes Forening er svært bekymret for at innstramminger i boliglånsforskriften ikke tar hensyn til sysselsettingen og verdiskapningen i nyboligbyggingen.
Finansdepartementet sendte 28.8.2020 på høring avvikling av midlertidige endringer i utlånsreguleringen, høringsfrist 4.9.2020
Boligprodusentenes Forening er svært bekymret for at varslede innstramminger i boliglånsforskriften ikke tar hensyn til sysselsettingen og verdiskapningen i boligbyggingen. Hver nye bolig gir en sysselsettingseffekt på 3,4 årsverk i hele verdikjeden. Fall i nyboligproduksjonen har derfor store konsekvenser for sysselsettingen. Boliglånsforskriften må ikke endres alle boliger slik at sysselsettingen og verdiskapningen forverres på grunn av dårligere tilgang til finansiering av nye boliger.
I media gis det inntrykk av at boligmarkedet koker, og Finanstilsynets rapport adresserer kun bruktboligmarkedet. Bruktmarkedet i Oslo viser urovekkende prisstigning. Samtidig er nyboligmarkedet historisk lavt. Boligprodusentene startet månedlige registreringer av salg og igangsetting i 2010, og for de første sju månedene av året har aktiviteten aldri vært lavere enn i år. Salget så langt er 20 % lavere enn i fjor. Færre nye boligprosjekter forsterker prisveksten i boligmarkedet, særlig i Oslo og storbyene.
Boliglånsforskriften er i realiteten innrettet for å møte utfordringene i Oslo-området med stigende boligpriser i bruktmarkedet. Boligmarkedet i Norge er mer enn bare Oslo, og vi må skille mellom nye boliger og brukte boliger slik at regulering av prisstigning i storby ikke reduserer nybygging i resten av landet og påskynder sentraliseringen.