Konkurranselovens klare hovedregel er at den gjelder for "vilkår, avtaler og handlinger som foretas, har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket". Så la det ikke være noe rom for tvil. Utenlandske aktører som ønsker å by på en kontrakt eller et oppdrag i Norge, for eksempel i samferdselssektoren, må forholde seg til den norske konkurranselovgivningen – på samme måte som sine norske konkurrenter.
Med stadig større kontrakter på ulike virksomhetsområder i Norge og med økt globalisering er dette absolutt et aktuelt tema.
Men lyses det ut et veiprosjekt eller bygging av et sykehus i Norge, så gjelder norsk konkurranselov – enten entreprenøren er norsk eller italiensk – eller fra noen av de nesten 200 andre landene for den saks skyld. Det er like konkurransevilkår for alle som vil delta.
Regelen er at det er forbudt for foretak å samarbeide på en måte som begrenser konkurransen. Dette følger av konkurranseloven § 10 som gjelder ulovlig samarbeid. Når det gjelder prosjektsamarbeid, vil dette mer konkret si at man ikke kan samarbeide om å inngi felles tilbud med en konkurrent dersom man har mulighet til å inngi tilbud alene.
Om to utenlandske aktører samarbeider i strid med lovgivningen i sitt eget land, er det ikke det norske konkurransetilsynets rolle å gripe inn. Men tar de et konkurranseskadelig samarbeid inn i en norsk anbudskonkurranse, er de i strid med den norske loven og Konkurransetilsynet kan gripe inn. Utenlandske selskaper skal ikke kunne ha en fordel i norske markeder.
For å vurdere om dette skjer i Norge, så er vi avhengig av tips for kunne avdekke forholdet.
Konkurransetilsynet er ikke ute etter norske aktører spesielt, men konkurransehemmende oppførsel generelt. Det være seg om aktørene er norske eller utenlandske. Konkurranseloven er lik for alle.
Seniorrådgiver Line Skorpa Nygaard
Konkurransetilsynet